«Velg dine kamper med omhu» er et velkjent uttrykk som brukes i mange sammenhenger. I alt fra barneoppdragelse til arbeidsmiljø, i parforhold og politikk er dette kjent som et smart trekk som sikrer krefter til det som virkelig er viktig. Det kjipe er at vi av og til gjør oss til eksperter på å bli værende i vurderinger av hvilke kamper som er verdt å ta, slik at vi aldri kommer oss ut i felten og får gjort en virkelig innsats for noe. Det som kan skje oss er følgende: Vi venter og tenker og grubler. For hva er egentlig verdt å kjempe for? Det er et vanskelig spørsmål. Verre blir det jo lenger en tenker på det.

Å ta stilling for noe innebærer ofte ubehageligheter og uenigheter, og mens vi tenker og vurderer, kan det snike seg inn en følelse av at det er herlig . Da er en fri fra alle forpliktelsene som følger med det å velge en kamp og kjempe den.

Det nærmer seg valg, og uttrykket sofavelger sier noe om nettopp dette. Vi sitter godt der vi er, det å stemme krever både at vi kommer oss ut rent fysisk, i tillegg til at vi må gjøre oss opp en mening, og kanskje også forsvare den (selv om vi jo har hemmelig valg). Ikke et vondt ord om sofaen, men den er ikke alltid vår beste motivator når noe skal gjøres.

Her i BÅDEOG-huset driver vi med mye forskjellig, og det gjør det ofte vanskelig å oppsummere hele virksomheten helt nøyaktig. Vi driver jo kafe, konferanse, kapell, veiledning…men alle som er her føler det er noe mer, og vi som jobber her vet det: vi driver ikke Business as ususal, men heller business unusual. Hva handler så dette om?

Høstsemesteret har starta med en ny bevissthet om at det vi driver med hele veien er en kamp mot likegyldighet. Vi vil at alt vi gjør i de ulike delene av huset skal preges av denne kampen. Forfatteren og filosofen Elie Wiesel sa engang at det motsatte av kjærlighet ikke er hat, men likegyldighet. Det er dypsindige ord som vi gjerne lar oss motivere og utfordre av.

Å kjempe mot likegyldighet krever bevissthet og innsats hver dag. Det er så lett å bli litt blind for de mange små øyeblikkene hvor vi faktisk kan utgjøre en forskjell. Den såkalte grå hverdagen som nå i august melder seg for fullt, er full av anledninger til å bry seg litt mer om de rundt oss, om saker vi brenner for, finne nye saker å brenne for og gjerne glemme oss selv litt oftere. Det har vi slett ikke vondt av. Det er også lett å bli for beskjedne på egne vegner. «Min rolle er ikke så viktig», kan vi tenke og føle oss både prektige og passe ydmyke. Men det er nettopp da vi bør komme oss ut av sofaen og faktisk erfare at vårt bidrag betyr noe.

Det fine med å kjempe mot likegyldighet er at det alltid er nye oppdrag og at det er plass til alle i frontlinja. Hos oss betyr det at vi ser oss om etter anledninger til å bry oss, bygge bruer, se verdien av enkeltmennesker og formidle det vi har på hjertet. Gjennom ta en, betal for to-ordningen i kafeen vår, for eksempel, gir vi kafegjestene våre en anledning til å gi et måltid mat til en fremmed som ikke har like god råd. Slik at han eller hun kan sitte rakrygget i kafeen og nyte et godt måltid mat som alle andre. Det er et lite, men konkret og slett ikke ubetydelig bidrag i kampen mot likegyldighet.

Lykke til med en engasjert høst og velkommen til oss på BÅDEOG.

TIL KAMP!